Dikt og dårskap - Forord

Tidlig merket Jon Rune en sterk trang til å tenke (og dessuten å feste disse tankene til papir). Så fort han behersket alfabetet kunne hans samtid glede seg over dikt som "Markmusa" og "Sterke Ole, Vestre vei banan".

Vi har først og fremst valgt fra Jon Runes senere produksjon. Hovedvekten ligger i perioden 1986-87, da han var med i "All Star Lyrics team" som oppstod i bohemmiljøet rundt Nesbru VGS.

Gjennom hans dikt får vi innblikk i undrende tanker om en underfundig verden, f.eks. "Virkeligheten" som reiser store spørsmål ved hele vår tid og vår virkelighetsforståelse.

"Slipp dem ut, de gale tanker" skriver Jon Rune i et annet dikt, og det gjør han virkelig. Så gale er de faktisk at det må et dikt som "Farge TV", en dundrende anklage mot menneskenes ondskap, til for å bringe oss tilbake til denne verden.

Alle illustrasjoner ved Jon Rune.

Morgenstund

Vekkerklokkas hese skrik
og bleknet lys i smale bånd
treder fram som kalde lik
entrer rommet hånd i hånd

Fantasi og glade tanker
som her fulgt meg natten lang
byttes ut med lys og stanker -
virkelighetens klagesang

Når jeg trekker dunets kappe
bort i fra min bare kropp
svarer kulden med å rappe
varmen som var samlet opp

I min seng med brede sømmer
Der hvor natten sloss mot dag
levnes kun de slitte drømmer
om et liv i ro og mag

Gutter og jenter

Gutter og jenter har aldri vært like
Gutter kan le og jenter kan skrike
Jenter hopper strikk og synger om tall
Gutter kjører trikk og spiller med ball
Jenter har dukker, en høy og en lav
Gutter ringer på og stikker av
Gutter sloss som ville dyr
Jenter er hjemme hos mamma og syr
Gutter tør hive en sten på en buss
Jenter er redde for mus

Farge-TV

Tynne mennesker med mørke krøller
med øyner som speiler et håp om å leve,
dør av sult og blir drept av bøller
i pene farger på min farge-TV

Jeg synes synd på disse svake små
Jeg ønsker å hjelpe dem - gi dem et smil
men jeg har ikke råd til å hjelpe nå
for jeg sparer penger til bil

Og hvorfor skulle jeg bry meg
Jeg er også drita lei
Jeg skrur av TV'n og går min vei

Giftig gass og sure væsker
slippes ut i massevis
Fisken dør og blomsten visner
på fete trykk i min dagsavis

En demonstrasjon kunne hjulpet
med fakler i tog på en lørdags kveld
Men jeg har ikke tid til å drive med slikt
Jeg har nok med å passe meg selv

Og hvorfor skulle jeg bry meg
Jeg er også drita lei
Jeg skrur av TV'n og går min vei

Land mot land i syke kriger
uskyldige mennesker drukner i blod
Antallet døde soldater stiger
til runde tall på min radio

På TV'n min ser jeg den gale mann
som forpester lufta med tobakk og bil,
som er væpnet til drap for å redde sitt land
som ler av sulten med håvent smil

Du gale som er der på TV hver kveld
Jeg avskyr deg - jeg hater deg
Når du snur deg hit så ser jeg meg selv
da skrur jeg av TV'n og går min vei

Sult

Jeg og Nils og Per og Pål
vi var så veldig sultne
Vi kokte menneskekjøtt og kål
Du syns nok vi var kultne

Men det var ikke nok med det
hva trodde vel du?
Vi spiste opp med hver vår skje
jura på en ku

Men vi var ikke ferdig nå
du trodde ikke det?
Vi drakk jo opp så fort som så
en flaske gonoré

Du sier at jeg er pervers
og at jeg er et null?
Da har du faktisk ganske rett -
vi åt i meg et hull

At haabe

Det at haabe er saa mangt
saa lengselsfult, saa kjært
Det aa haabe at I og eders
vende og bekjende skal faa
det saa godt, saa godt

Det at troe er saa veldigt,
saa stort, saa forskredkende
Det aa troe at alde de nære
mendeske I vet, skal blie
saa fride, saa glade

Det at øndske er saa bra,
saa lindrende, saa levende
Det aa øndske at alde dyre
og plante skal være saa
gode vende

Jeg er en gammel Academicus
formodentlig en norvagisme
Men studia secundas res
et ego probo minorem ornant
saa blier aldt saa godt

Fuglen

En fugl
bretter ut sine
gyldne vinger
og glir sakte
over en blodrød
mur
I blant
kan man høre de spisse
dryppene
Noen ganger svakt
og lett
Andre ganger dundrer de
hensynsløst mot muren
og flyter av gårde
som tomme skall på den
evige sjø

*

Hvis du finner dette dikt, på første side i en bok. En pen bok, utgitt av en kjent dikter, i tusenvis av eksemplarer, på fem forskjellige språk, da vet du - like godt som alle andre - at dette er et dikt av beste kvalitet. Skrevet med følelse, med dype meninger, av en ekte dikter.

Hvis du finner dette dikt, på siste side av en utskrevet kladdebok i matte, skrevet av Per, tretten år. Da vet du - like godt som alle andre - at dette er et dikt skrevet av en veslevoksen drittunge, som tror han har skrevet et dikt, like bra som en stor dikter.
Dumme gutt!
Hva vet vel han om ekte dikterkunst?

Årene går

(Festdikt på nyttårsaften 1987)

Årene ruller og går -
jevnt og rytmisk
trekker deg framover - stille, stille
Årene går uten stans -
lager spor der de er,
spor som sprer seg - og raskt viskes ut
Du følger med i årenes rytme -
kan ikke vente bak - kan ikke gå forbi -
bare følge med i den jevne takt
Årene går - fortere og fortere
de hviler ikke
Du blir sliten og trett -
skjønner at ditt mål snart er nådd
Og der med ett - det hele stopper
Årene står stille - helt stille
Du har gjort din jobb, og kan ikke mere gjøre
Rolig glir din båt forbi målstreken
Du trekker årene inn i båten
og glir mot land
Du ble nummer tre av fjorten deltakere -
slett ikke verst

Strøtanker

Jeg sitter her på divan og lager en story uten rim eller mening full av tomme ord og åpne meninger men allikevel så jordnært og harmonisk som en fuglesang om våren fri og glad søkende etter noe men hva ja hva i all verden søker en fugl etter jo frihet i lassevis og det får den helt til den dagen en syv år gammel gutt skyter den med en sprettert han har laget selv han synes bare det er gøy å se den vesle skapningen falle død mot bakken han føler ingen sorg eller anger ingen bedrøveligheter og tunge tanker bare en typisk småbarns visshet om at det hele er gøy gøy gøy det jeg vil si er at samfunnet mer og mer preges av disse små brutale barna som tror at rettferdigheten og livet er en sprettert laget av kvistet asp osp lønn eller sisik som kommer i fra skogen den grønne nye og svarte selvfølgelig i gåseøyne eller andre slags øyne ja nesten som på en filurkatt i et av eventyrene til Asbjørnsen og Moe i det nye leksikonet se det selv med dine egne øyne i armert betong og sukker nesten som i et eventyr basert på vill fantasi og frie tanker som i et opprevet puslespill hvor selvfølgelig hver brikke har sin vitale mening med tilværelsen og oppholdet rundt det store svarte hullet som er fylt med muskater og hasselnøtter som i et av de helt nye bladene på markedet nemlig gullfaks og de tjuetusen kaninene som sitter i et bur av ord fra en annen verden så ulik vår men alikevel så lik og virkelighetsnær som Askepott eller Sinderella som hun gjerne kalles på de litt sydligere breddegrader her i vår verden som har oppstått for tre uendeligheter siden i en safaripark i København og det nordligste senteret for asylsøkere og andre som gjerne vil bo være og eksistere på tre vidt forskjellige måter å være på den første er helt lik så kommer den andre som ikke er det og til slutt den tredje av dem alle nemlig vinden huset og barna alle de små som med tiden blir de store og kraftige som ikke lar seg trakasere på noen som helst måte ja slik er livet i gamlebyen og på den andre siden av Nilen

Cella

En mann satt i cella i Drammen
Han hadde faktisk fått AIDS
Så kom barna og madammen
De brukte ikke trappen men heids

Pent dikt

Kjør meg bort i blomsterengen
Jeg vil la den søte duften fylle mine lunger
-
som vannet fyller brønnen
Jeg vil kjenne solen varme mine kinn -
som ovnen varmer huset
Kjør meg til havet
Jeg vil se på fiskene som leker i tangen -
som små, uskyldige barn leker i engen
Jeg vil se havet som sender
sine skummende bølger oppover stranden
for så å trekke sitt dundrende teppe tilbake
og slikke sanden ren
Jeg vil kjenne den svale brisen
som kjærtegner håret mitt
bedre enn den vakreste kvinnehånd

Hans kropp er svak, og hans sjel i brann
Men naturen er frisk, hør på meg
Så nyt livet mens du kan, lille mann
før verden går samme vei

Galskap

I mitt svarte hjerne-alter
er de gale tankers hav
De blir eldre mens jeg eldes
og de stiller kun et krav:
Slipp dem ut, de gale tanker
Gjør det før de blir for svære
Ellers renner havet over,
og så begynner det å tære
Sunn fornuft og rene tanker
slites ned og renner vekk
og blir spist av råtten galskap
skapt av sjelens mørke flekk
Du kjemper mot det gale
Syke tanker blir til ord
som du samler til en tale
i din slitte lenestol
Med din blyant vil du gjerne
feste tanker fast til alt,
slik at havet i det fjerne
tørker inn og blir til salt
Men du vet det ikke nytter,
tanker samles alt for fort
og de vokser til en jernmur
som lukkes med en port

I mitt svarte hjerne-alter
er de gale tankers mur,
og jeg sitter midt i blant dem
som en hjelpeløs figur
Og muren bare vokser,
jeg kan ikke slippe ut
hvis jeg ser no'n rene tanker
fjerner jeg dem med en klut

Poker med djevelen

Jeg spilte poker med djevelen
en dag i januar
Djevelen hadde par i fem
Jeg hadde flush i spar

"Du tapte visst", sa djevelen
Den dritten satt og løy"
Du hadde bare par i fem,
det der var ikke gøy"

Jeg løftet ham med venstre hånd
og sa så tøft som så
"Du ba om det din plageånd,
jeg slår deg gul og blå"

"Hør her du stygge djevel-kropp,
er det sånn du vil ha det"?
"Jeg hogger deg opp
og lager djevel-karbonade"

Men djevelen var tøff han og,
han spyttet ild på meg
"Hvis du slår meg gul og blå
så blir det verst for deg"

"Hvordan da"? spurte jeg
jeg va'kke høy i hatten
"Jo den er grei", sa djevelen
"Jeg dreper deg om natten"

Jeg kastet meg på mine knær
og spurte pent om nåde
Men djevelen var ganske sær,
han spyttet blod og fråde

Men heldigvis så drepte han
meg ikke denne natta
"Javel", tenkte jeg om da'n
Han holdt seg visst på matta

Jeg så ham aldri aldri mer
den stygge djevel-blei
For vi er ikke venner mer
djevelen og jeg.

*

(Video der Jon Rune framfører dette diktet kommer senere)

Virkeligheten

Maleri på veggen ligner på natur
Pen natur ser ut som maleri
Blide mann ser ut som en figur
Pen figur ser ut som mannen blid
Brus med eple og pæresmak
Flygende maur og gående klegg
Tak som gulv og gulv som tak
Mann med sminke og dame med skjegg
Verden står på hue uten hår men med lue

Livets bok

Mitt liv - mitt liv er en bok
med et ukjent antall sider
I denne har jeg skrevet
i uminnelige tider

Mine tankers dype indre
er pennen som former livet
Alle normer og krav er linjer
på hvilke jeg må skrive

Jeg skriver meningsløse intriger
med evigvarende blekk
Det jeg skrev ned i går
kan aldri viskes vekk

Her går jeg på livets scene
hvor bleke statister glir forbi
De offres kun noen linjer -
forsvinner og glemmes til evig tid

Skjønt enkelte setter dype spor -
alle de mennesker jeg kjenner
De innehar enkelte små roller
mine fiender - mine venner

Land og byer, skoger og fjell
er malte kulisser og tynne plater
Først når jeg opplever stedene selv
formes skoger og smale gater

Historie og gammel fortid -
akter skrevet før jeg ble født
Med tusner av skapende roller
spilt av mennesker jeg aldri har møtt

Min bok som rommer alt dette
Den bok som har fulgt meg i fra jeg var gutt
Den senkes ned med meg i graven
den dagen da livet tar slutt