Galskap

I mitt svarte hjerne-alter
er de gale tankers hav
De blir eldre mens jeg eldes
og de stiller kun et krav:
Slipp dem ut, de gale tanker
Gjør det før de blir for svære
Ellers renner havet over,
og så begynner det å tære
Sunn fornuft og rene tanker
slites ned og renner vekk
og blir spist av råtten galskap
skapt av sjelens mørke flekk
Du kjemper mot det gale
Syke tanker blir til ord
som du samler til en tale
i din slitte lenestol
Med din blyant vil du gjerne
feste tanker fast til alt,
slik at havet i det fjerne
tørker inn og blir til salt
Men du vet det ikke nytter,
tanker samles alt for fort
og de vokser til en jernmur
som lukkes med en port

I mitt svarte hjerne-alter
er de gale tankers mur,
og jeg sitter midt i blant dem
som en hjelpeløs figur
Og muren bare vokser,
jeg kan ikke slippe ut
hvis jeg ser no'n rene tanker
fjerner jeg dem med en klut