Strøtanker

Jeg sitter her på divan og lager en story uten rim eller mening full av tomme ord og åpne meninger men allikevel så jordnært og harmonisk som en fuglesang om våren fri og glad søkende etter noe men hva ja hva i all verden søker en fugl etter jo frihet i lassevis og det får den helt til den dagen en syv år gammel gutt skyter den med en sprettert han har laget selv han synes bare det er gøy å se den vesle skapningen falle død mot bakken han føler ingen sorg eller anger ingen bedrøveligheter og tunge tanker bare en typisk småbarns visshet om at det hele er gøy gøy gøy det jeg vil si er at samfunnet mer og mer preges av disse små brutale barna som tror at rettferdigheten og livet er en sprettert laget av kvistet asp osp lønn eller sisik som kommer i fra skogen den grønne nye og svarte selvfølgelig i gåseøyne eller andre slags øyne ja nesten som på en filurkatt i et av eventyrene til Asbjørnsen og Moe i det nye leksikonet se det selv med dine egne øyne i armert betong og sukker nesten som i et eventyr basert på vill fantasi og frie tanker som i et opprevet puslespill hvor selvfølgelig hver brikke har sin vitale mening med tilværelsen og oppholdet rundt det store svarte hullet som er fylt med muskater og hasselnøtter som i et av de helt nye bladene på markedet nemlig gullfaks og de tjuetusen kaninene som sitter i et bur av ord fra en annen verden så ulik vår men alikevel så lik og virkelighetsnær som Askepott eller Sinderella som hun gjerne kalles på de litt sydligere breddegrader her i vår verden som har oppstått for tre uendeligheter siden i en safaripark i København og det nordligste senteret for asylsøkere og andre som gjerne vil bo være og eksistere på tre vidt forskjellige måter å være på den første er helt lik så kommer den andre som ikke er det og til slutt den tredje av dem alle nemlig vinden huset og barna alle de små som med tiden blir de store og kraftige som ikke lar seg trakasere på noen som helst måte ja slik er livet i gamlebyen og på den andre siden av Nilen