Når jeg blir gammel og syk en gang
så legg meg i fjæra blant blåskjell og tang
La meg gynge i takt med drivved og sand
og dø i fred som en voksen mann
Jeg vil ikke bo i den hvite borg
der luften lukter av smerte og sorg
berøvet min ære og selvrespekt
i hvitkledde herrers varetekt
Jeg vil ikke skyves langs bunnløse ganger
fortapt i en seng og forføyet i slanger
Jeg vil ikke kjempe mot dødens fornuft;
forlenge min smerte i kunstig luft
Selv stråler fra solen blir bleke og stygge
i kampen for livet i borgens skygge
Jeg vil ikke dø isolert fra det sanne
så lov meg at dere vil ta meg til vannet
Og når jeg har reist, la mitt legeme drive
en gave til sjøen, til ære for livet
for alt som kan svømme og krype og fly
vil gi min døde kropp livet på ny
Snart hvirvler jeg rundt i krabbenes dans
Snart glitrer jeg vakkert i sildens glans
Og snart er jeg frihet i måkenes fjær
i følge med vinden langs holmer og skjær
Og om dere ønsker å gå til en grav
så sett en sten ved det åpne hav
der teksten lyder : "Her hviler en mann
i ett med alt i det levende vann"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar