Kvinnen i mitt liv

Jeg badet i en elv som lignet sølv
Der svømte svarte fisker uten navn
Så red jeg inn til byen på et føll
Forfulgt av skogens aller største ravn

Så red jeg rundt i byen mens jeg sang
Et kor av døde mennesker stemte i
En dyp og vakker, litt sørgmodig klang
Jeg følte meg så vakker og så fri

Beruset fascinert av dette gale,
tjoret jeg mitt føll til en rubin
Mens uglen i mitt hode holdt en tale
Den sa at evigheten var blitt min

Jeg sang og nesten danset og jeg gråt
Hadde mine tanker gjort meg gal
Jeg kastet mine sorger på en båt
som seilte på en jade-grønn kanal

Da kom med et i mot meg som en stjerne
Den kvinne som jeg elsker over alt
Hun har for alltid svevet i det fjerne
Men nå i mine armer ned hun falt

Hun kysset meg og glede ble til smerte
Det var som å bli stukket med en kniv
En tåre røpet sorgen i mitt hjerte
"Hva tynger deg", sa kvinnen i mitt liv

Jeg senket mine øyne før jeg sa :
"Et føll kan ikke bære på en mann
Og aldri før har galskap gjort meg glad
Og selvsagt ingen døde synge kan

Min sorg får ikke plass på noen båt
Jeg vet at uglen aldri før har talt
Og aldri før jeg danset mens jeg gråt
Jeg skjønte jo at noe her var galt

Men at jeg sov og tanker svevet fritt
Og at jeg gjennom drømmeriket falt
Jeg skjønte først da kysset ble meg gitt
Av kvinnen som jeg elsker over alt"