I 1988 ble dikt og dårskap (D&D) utgitt. Boken hadde, slik forfatterne ser det, en umåtelig suksess. Den ble opplest på radio, sitert i en rekke taler, innkjøpt i klassesett, filmatisert, og kom i 1989 i nytt opplag. Forventningene er naturligvis meget høye, når oppfølgeren endelig kommer, 4 år etter. Rim og retorikk (R&R) kommer ikke til å skuffe leserne. Oppfølgeren kjennetegnes ved de samme kvaliteter som gjorde dens forgjenger så populær: lav pris, korrekt side-nummerering, osv, osv.
R&R er skåret over samme lest som dens forgjenger. I første del møter vi diktene til Jon Rune Karlsen. Den kritiske leser vil merke at han har vunnet både dybde og stilistisk sikkerhet siden D&D. Tematisk sett holder Jon Rune seg til det han alltid har skrevet om: galskap, mislykket kjærlighet, døden, og generell dysterhet.
Nattfiske
På havet i båt står en mann ved sitt ror
Hun kjøper en drink før hun finner et bord
På bunn gynger fisken blant småstein og skjell
mens jeg står og danser i takt med meg selv
Han holder et godt tak i dorgesnøret
Hun smiler svakt slik hun pleier å gjøre
Lokkende fristende blink i det sorte
Jeg har fått øye på damen der borte
Fanget og blendet av sølvkrokens glans
Hva om jeg gikk bort og bød på en dans
Fisken gaper og hiver seg på
Se mine ben - de begynner å gå
Nå får den kjenne et kraftig stikk
Jeg er fanget av damens blikk
Fiskeren kjenner nappet og skvetter
Damen har sett meg - hun ser at jeg svetter
Han kjenner på tyngden at fisken er svær
Hun ser at jeg går i svarte klær
Han starter å hale inn meter for meter
Øynene trekker som sterke magneter
Ut av havet og opp i det tørre
Skal vi danse vil munnen min spørre
En fjesing, en ulke - no' ekkelt fra dypet
En gråblek og lett ufordragelig type
Kaster den ut i det bølgende blå
Ler i forakt før hun ber meg å gå
Ør og fortumlet den svømmer mot bunn
Stanser i baren og drikker en stund
Natten har senket seg, havet står stille
Lyset er tendt, de har sluttet å spille
Fisken ligger og døser i tangen
Jeg får min jakke av damen i gangen
Ut i natten fisken og jeg
Smak av bitterhet, smak av blod
Lykkelige fisk - ulykkelige meg
Frie - begge to
Hun kjøper en drink før hun finner et bord
På bunn gynger fisken blant småstein og skjell
mens jeg står og danser i takt med meg selv
Han holder et godt tak i dorgesnøret
Hun smiler svakt slik hun pleier å gjøre
Lokkende fristende blink i det sorte
Jeg har fått øye på damen der borte
Fanget og blendet av sølvkrokens glans
Hva om jeg gikk bort og bød på en dans
Fisken gaper og hiver seg på
Se mine ben - de begynner å gå
Nå får den kjenne et kraftig stikk
Jeg er fanget av damens blikk
Fiskeren kjenner nappet og skvetter
Damen har sett meg - hun ser at jeg svetter
Han kjenner på tyngden at fisken er svær
Hun ser at jeg går i svarte klær
Han starter å hale inn meter for meter
Øynene trekker som sterke magneter
Ut av havet og opp i det tørre
Skal vi danse vil munnen min spørre
En fjesing, en ulke - no' ekkelt fra dypet
En gråblek og lett ufordragelig type
Kaster den ut i det bølgende blå
Ler i forakt før hun ber meg å gå
Ør og fortumlet den svømmer mot bunn
Stanser i baren og drikker en stund
Natten har senket seg, havet står stille
Lyset er tendt, de har sluttet å spille
Fisken ligger og døser i tangen
Jeg får min jakke av damen i gangen
Ut i natten fisken og jeg
Smak av bitterhet, smak av blod
Lykkelige fisk - ulykkelige meg
Frie - begge to
Til evig tid
Grantrærne vaier stille i natt
dekket av bark med skjegg
En liten mus jages vilt av en katt
En fugl legger egg
Tiden går saktere nå enn før
lydløst men merkbart av sted
Katten ler høyt mens musen blør
En mann henter ved
Vinden hvisker så stille nå
vennlige pust i mot alt
Musen er død og katten grå
En geit slikker salt
Blodrød mose vokser tett
der hvor øynene ikke kan se
Musen er borte og katten mett
Et egg faller ned fra et tre
Av jord er du kommet
til jord skal du bli
og jord skal du være til evig tid
dekket av bark med skjegg
En liten mus jages vilt av en katt
En fugl legger egg
Tiden går saktere nå enn før
lydløst men merkbart av sted
Katten ler høyt mens musen blør
En mann henter ved
Vinden hvisker så stille nå
vennlige pust i mot alt
Musen er død og katten grå
En geit slikker salt
Blodrød mose vokser tett
der hvor øynene ikke kan se
Musen er borte og katten mett
Et egg faller ned fra et tre
Av jord er du kommet
til jord skal du bli
og jord skal du være til evig tid
Kvinnen i mitt liv
Jeg badet i en elv som lignet sølv
Der svømte svarte fisker uten navn
Så red jeg inn til byen på et føll
Forfulgt av skogens aller største ravn
Så red jeg rundt i byen mens jeg sang
Et kor av døde mennesker stemte i
En dyp og vakker, litt sørgmodig klang
Jeg følte meg så vakker og så fri
Beruset fascinert av dette gale,
tjoret jeg mitt føll til en rubin
Mens uglen i mitt hode holdt en tale
Den sa at evigheten var blitt min
Jeg sang og nesten danset og jeg gråt
Hadde mine tanker gjort meg gal
Jeg kastet mine sorger på en båt
som seilte på en jade-grønn kanal
Da kom med et i mot meg som en stjerne
Den kvinne som jeg elsker over alt
Hun har for alltid svevet i det fjerne
Men nå i mine armer ned hun falt
Hun kysset meg og glede ble til smerte
Det var som å bli stukket med en kniv
En tåre røpet sorgen i mitt hjerte
"Hva tynger deg", sa kvinnen i mitt liv
Jeg senket mine øyne før jeg sa :
"Et føll kan ikke bære på en mann
Og aldri før har galskap gjort meg glad
Og selvsagt ingen døde synge kan
Min sorg får ikke plass på noen båt
Jeg vet at uglen aldri før har talt
Og aldri før jeg danset mens jeg gråt
Jeg skjønte jo at noe her var galt
Men at jeg sov og tanker svevet fritt
Og at jeg gjennom drømmeriket falt
Jeg skjønte først da kysset ble meg gitt
Av kvinnen som jeg elsker over alt"
Der svømte svarte fisker uten navn
Så red jeg inn til byen på et føll
Forfulgt av skogens aller største ravn
Så red jeg rundt i byen mens jeg sang
Et kor av døde mennesker stemte i
En dyp og vakker, litt sørgmodig klang
Jeg følte meg så vakker og så fri
Beruset fascinert av dette gale,
tjoret jeg mitt føll til en rubin
Mens uglen i mitt hode holdt en tale
Den sa at evigheten var blitt min
Jeg sang og nesten danset og jeg gråt
Hadde mine tanker gjort meg gal
Jeg kastet mine sorger på en båt
som seilte på en jade-grønn kanal
Da kom med et i mot meg som en stjerne
Den kvinne som jeg elsker over alt
Hun har for alltid svevet i det fjerne
Men nå i mine armer ned hun falt
Hun kysset meg og glede ble til smerte
Det var som å bli stukket med en kniv
En tåre røpet sorgen i mitt hjerte
"Hva tynger deg", sa kvinnen i mitt liv
Jeg senket mine øyne før jeg sa :
"Et føll kan ikke bære på en mann
Og aldri før har galskap gjort meg glad
Og selvsagt ingen døde synge kan
Min sorg får ikke plass på noen båt
Jeg vet at uglen aldri før har talt
Og aldri før jeg danset mens jeg gråt
Jeg skjønte jo at noe her var galt
Men at jeg sov og tanker svevet fritt
Og at jeg gjennom drømmeriket falt
Jeg skjønte først da kysset ble meg gitt
Av kvinnen som jeg elsker over alt"
Toner i natten
Et lysende alter i skumringens slør
En svevende trist melodi
Den gamle kan høre at natten blør
der han går på den gjengrodde sti
Landskapet lever i denne natt
Himmelen er enda rød
Den gamle kan se denne opphøyde skatt
nå da dagen er død
I sekken sin bærer han alle de minner
som livet haver ham gitt
Den gamle kan huske, skjønt timene svinner
Og lyset det slukker om litt
Alt som har vært, det som er og vil være
for evig er samlet i ett
Den gamle fikk dette fra fedrene lære
I aften han ser de fikk rett
Et lysende alter i skumringens slør
En svevende trist melodi
Tonene fedrene hørte her før
når de gikk på den gjengrodde sti
*
Hør diktet som sang. Komponert og framført av Jørgen Bjerke en gang tidlig på 90-tallet
En svevende trist melodi
Den gamle kan høre at natten blør
der han går på den gjengrodde sti
Landskapet lever i denne natt
Himmelen er enda rød
Den gamle kan se denne opphøyde skatt
nå da dagen er død
I sekken sin bærer han alle de minner
som livet haver ham gitt
Den gamle kan huske, skjønt timene svinner
Og lyset det slukker om litt
Alt som har vært, det som er og vil være
for evig er samlet i ett
Den gamle fikk dette fra fedrene lære
I aften han ser de fikk rett
Et lysende alter i skumringens slør
En svevende trist melodi
Tonene fedrene hørte her før
når de gikk på den gjengrodde sti
*
Hør diktet som sang. Komponert og framført av Jørgen Bjerke en gang tidlig på 90-tallet
Unnskyld frøken, vil De ha en drink?
"Unnskyld frøken! Vil De ha en drink"?
(Kanskje sier De ja - det vil jeg gjerne ha
Og så kjøper jeg en De kan få
Og så en til meg selv - ja for det trenger jeg vel
Og så skåler vi slik som vi må
Og så snakker vi og ler om de tingene som skjer
og om dagene som vi har sett
Og så danser vi en stund før jeg kysser Deres munn
Og så følger jeg Dem hjem når De blir trett
Og da gir De meg et hint, og De sier det er fint
om jeg blir natten over hvis jeg kan
Ja hvis det passer slik for Dem, skal jeg ikke reise hjem
De er kvinne De, og jeg en herremann
Og når natten svinner bort - og det gjør den sikkert fort
vil jeg takke pent for meg og dra av sted
Og så roper De farvel, skal vi møtes her i kveld
Og da svarer jeg at selvsagt skal vi det
Og så flyr et år av sted før jeg legger meg på kne
Og jeg spør om De vil gifte Dem med meg
Og jeg gjetter på at da vil De sikkert svare ja
For De er vel ikke den som sier nei ?)
"Hva sa du"
"Jeg sa: Unnskyld frøken! Vil De ha en drink"?
(Kanskje sier De ja - det vil jeg gjerne ha
Og så kjøper jeg en De kan få
Og så en til meg selv - ja for det trenger jeg vel
Og så skåler vi slik som vi må
Og så snakker vi og ler om de tingene som skjer
og om dagene som vi har sett
Og så danser vi en stund før jeg kysser Deres munn
Og så følger jeg Dem hjem når De blir trett
Og da gir De meg et hint, og De sier det er fint
om jeg blir natten over hvis jeg kan
Ja hvis det passer slik for Dem, skal jeg ikke reise hjem
De er kvinne De, og jeg en herremann
Og når natten svinner bort - og det gjør den sikkert fort
vil jeg takke pent for meg og dra av sted
Og så roper De farvel, skal vi møtes her i kveld
Og da svarer jeg at selvsagt skal vi det
Og så flyr et år av sted før jeg legger meg på kne
Og jeg spør om De vil gifte Dem med meg
Og jeg gjetter på at da vil De sikkert svare ja
For De er vel ikke den som sier nei ?)
"Hva sa du"
"Jeg sa: Unnskyld frøken! Vil De ha en drink"?
Dagdrøm 2 b) - Jeg henger
Jeg tar en liten plate som et grytelokk i tre
med et lite hull i midten og en hyssing gjennom det
og en knute helt i enden slik at lokket henger på
Det som skjer nå like etter er litt rart å tenke på
For da skjærer jeg et snitt i fra mitt bryst ned til min navle
og som knappen i et knapphull dytter jeg den vesle tavle
under huden under kjøttet inn i snittet dette smale
Og hyssingen skal henge ut av såret som en hale
Så tar jeg fram en nål og tråd og syr i sammen kuttet
Lar det gro i noen uker før prosjektet mitt kan slutte
Nå jeg stingene kan fjerne før jeg tusler ut i hagen
Står og myser i mot sola med en hyssing ut av magen
Jeg velger ut et tre jeg liker godt og klatrer opp
I en gren jeg fester hyssingen som kommer fra min kropp
Så firer jeg langs stammen meg mot bakken atter ned
til snoren er blitt stram og jeg kan glemme tid og sted
Da kan armer ben og hode slippes sanseløst tilbake
Ingen tanker skal jeg bære, ingen sannhet skal jeg smake
For da kan jeg slippe taket og bli hengende i snora
Eksistere taust i intet mellom himmelen og jorda
med et lite hull i midten og en hyssing gjennom det
og en knute helt i enden slik at lokket henger på
Det som skjer nå like etter er litt rart å tenke på
For da skjærer jeg et snitt i fra mitt bryst ned til min navle
og som knappen i et knapphull dytter jeg den vesle tavle
under huden under kjøttet inn i snittet dette smale
Og hyssingen skal henge ut av såret som en hale
Så tar jeg fram en nål og tråd og syr i sammen kuttet
Lar det gro i noen uker før prosjektet mitt kan slutte
Nå jeg stingene kan fjerne før jeg tusler ut i hagen
Står og myser i mot sola med en hyssing ut av magen
Jeg velger ut et tre jeg liker godt og klatrer opp
I en gren jeg fester hyssingen som kommer fra min kropp
Så firer jeg langs stammen meg mot bakken atter ned
til snoren er blitt stram og jeg kan glemme tid og sted
Da kan armer ben og hode slippes sanseløst tilbake
Ingen tanker skal jeg bære, ingen sannhet skal jeg smake
For da kan jeg slippe taket og bli hengende i snora
Eksistere taust i intet mellom himmelen og jorda
Med ord og sverd
En duell i aftensolen
fra samlingen Rim & retorikk, 1992
1: Den unge ridderen
2: Den gamle bonden
1: Aftensolens stråler spiller
på en gamling kledd i filler.
Se, han står på denne sti, -
hindrer dem som vil forbi
Hvem er du som tør å sperre
Veien for en travel herre
2: Kun en gammel, fattig mann
som kommer i fra bondestand
Jeg stanset bare for å se
på solen som forsvinner ned
Og om du vil passere,
skal jeg ikke protestere
Stien er da bred nok den,
for begge oss og flere menn
Men hvem er du som uten grunn
har avbrutt denne aftenstund
1: Jeg er ridder av ånd og yrke
Tror på Gud og egen styrke
Som du ser, - og til ditt hell,
ferdes jeg uten min hest i kveld
Hadde jeg kommet i full galopp,
red jeg senk din gamle kropp
Nå vil jeg nøye meg med å si;
Kom deg vekk, jeg skal forbi
2: Her er stadig plass for mange
Intet mer kan du forlange
Slik en streben etter makt
møtes kun med min forakt
1: Vik nå, før jeg slår deg ned
2: Å la meg nå få stå i fred
1: Flytt deg før jeg skader deg
2: For siste gang mitt svar er nei
1: Så ta min hanske bondetamp
og våg ditt liv mot meg i kamp
2: Din utfordring tar jeg i mot
Men si meg nå når du forlot
ditt vett og din forstand
1: Å ti nå gamle mann
Løft ditt svred og be en bønn
til Faderen og til hans Sønn
Du møter snart dem begge to
2: Spar pusten din og fall til ro
Tross hovmod glemmer du vel ei
At utfordringen kom fra deg
1: hvor vil du hen din gamle knekt
2: Men hør – den unge svarer frekt
En verdig ridder som vil sloss,
med unntaket i deg til tross,
vet at kampens våpenart
blir valgt av herren som har svart
1: Så velg ditt våpen Satans bror
2: Vi kjemper alt, mitt valg er ord
1: Duell med ord, nei mange takk
Man kommer ingen vei med snakk
2: Jo, la meg parere ditt blinde stikk
Nå, la meg se – et øyeblikk
Du kalte meg for Satans bror
Meg – en sønn av kristen mor
Og hvor er horn og hvor er hale…
1: Himmel for en sinnsyk tale
Jeg vil sloss på død og liv
Sverd mot sverd og kniv mot kniv
2: Vet du unge tåpe ikke –
skarpe ord kan også stikke
Noen ord jeg selv har brukt,
har jaget kongens menn på flukt
1: Om enn med skarpe ord du slo,
du tappet aldri fiendens blod
2: Ja, la oss si at det er sant
Men fortsatt vil jeg si jeg vant
1: Krangler menn som svake kvinner,
får de ingen ekte vinner
2: Ord er også mannens våpen
Det benektes kun av tåpen
Vise menn med god forstand,
kan sloss med ord for tro og land
1: Det fatter jeg ikke om jeg strever
2: Så er din visdom alt for svever
1: Tør du å gjenta min gode mann
2: jeg har møtt hunder med større forstand
1: Himmel, du gjør meg svimmel og gal
Løft ditt våpen – slutt å tal
2: Hvorfor begynner du nå å skrike
Hvorfor lar du blikket vike
Traff jeg deg – er smerten stor,
du som ikke fryktet ord
1: Nå skal ditt hode hugges av
for alle svertende ord du sa
2: Hvis min frekkhet traff sitt mål,
svar med ord og ikke stål
1: Kun klingende sverd og knyttede never
skal brukes mot den som kaller meg snever
2: Hugg av mitt hode så setter du selv
et punktum for alt jeg har sagt i kveld
Og når du vil rense ditt svertede navn,
vil kanskje mitt fravær være et savn
For om du vil si meg i mot skal du vite
at uten mitt hode så hører jeg lite
1: Javel du skal få min forsvarstale,
du Djevelens bror med horn og hale
2: Ja stikk med ord og ikke med sverd
Du bommet, men det var forsøket verd
1: Spar meg for usle taler om ord
Du lurer meg ikke så lett som du tror
Jeg taler nå, men også jeg lover:
ditt hode skal rulle når talen er over
2: Tiden vil vise, men nå vil jeg høre
om tåpen ordet som sverdet kan føre
1: Ja la meg da starte med det du sa
om at verdige riddere alltid vil la
den de ber til kamp velge våpenets art
2: Det skulle da være soleklart
1: Men selv så vil jeg med sikkerhet si
at en ridder er ikke bundet men fri
til å gjøre hva selv han bestemmer
2: Ja slett ikke verst, men vit at du glemmer
at den slags feighet har dårlig verdi
1: En ridder er verdig så sant han kan ri
2: Der ga du et velrettet støt unge mann,
så fortsett å tal hvis du våger og kan
1: Du hevdet i sted at min visdom er snever,
men bare se selv – jeg puster og lever
Og ingen i dette krigerske land
kan overleve med snever forstand
2: Med feighet og gull kan en spare sitt blod
1: Jeg bar aldri noen av disse to
Kun mot og forstand har jeg med
2: Nei nå må jeg virkelig le
Det fantes også en taler der inne
bak ridderens ytre av hat og sinne
Godt parert, men du glemmer å stikke
Du stanset mitt angrep, men skadet meg ikke
Så skjerp din tunge og gjør deg klar,
for kampen med ord kan fort bli hard
1: Min tale er over, hva mer kan jeg si
For meg er kampen med ord forbi
2: Så seiret jeg altså allikevel
Takk for kampen, - og ha en god kveld
1: Ordkløveri og spissfindig prek
Dette er alvor og slett ingen lek
Ingen kan komme og si de har vunnet,
før fienden er lemlestet, død eller bundet
Personlig så er jeg en handlingens mann,
og dreper min fiende så sant jeg kan
2: Så nå vil du fjerne mitt hode med makt
1: Det var mitt løfte, og sagt er sagt
2: I pakt med loven og ridderens ånd,
skal jeg befri deg løftenes bånd
Jeg var ditt vitne da løftet ble gitt
Med min tillatelse vandrer du fritt
1: Løfte, -tillatelse, -fri eller bundet
Min trang til å drepe har ikke forsvunnet
2: Nå røper du klart hvem du egentlig er;
En simpel morder i ridderens klær,
som drevet av lyst tar uskyldige liv
Uten så mye som snev av motiv
1: Nå er det nok din giftige slange
Mitt beger er fullt og motivene mange
Kun ved drap kan min sjel få fred
Bare ved blod kan rettferdighet skje
I smerte skal du betale din gjeld
Hev ditt sverd og forsvar deg selv
2: Din siste fornuft blir stadig mindre
og kampen lar seg visst ikke forhindre
Se hvor den røde aftensol skinner
1: Kampen kan starte når solen forsvinner
2: Så tvinges jeg da til å heve mitt sverd,
og kjempe som villmann og ikke som lærd
Fornuften jeg søkte erstattes med blod
Min trang til å leve har trosset min tro
For tenkeren blir for en lemlestet mann,
i kampen der styrke fortrenger forstand
fra samlingen Rim & retorikk, 1992
1: Den unge ridderen
2: Den gamle bonden
1: Aftensolens stråler spiller
på en gamling kledd i filler.
Se, han står på denne sti, -
hindrer dem som vil forbi
Hvem er du som tør å sperre
Veien for en travel herre
2: Kun en gammel, fattig mann
som kommer i fra bondestand
Jeg stanset bare for å se
på solen som forsvinner ned
Og om du vil passere,
skal jeg ikke protestere
Stien er da bred nok den,
for begge oss og flere menn
Men hvem er du som uten grunn
har avbrutt denne aftenstund
1: Jeg er ridder av ånd og yrke
Tror på Gud og egen styrke
Som du ser, - og til ditt hell,
ferdes jeg uten min hest i kveld
Hadde jeg kommet i full galopp,
red jeg senk din gamle kropp
Nå vil jeg nøye meg med å si;
Kom deg vekk, jeg skal forbi
2: Her er stadig plass for mange
Intet mer kan du forlange
Slik en streben etter makt
møtes kun med min forakt
1: Vik nå, før jeg slår deg ned
2: Å la meg nå få stå i fred
1: Flytt deg før jeg skader deg
2: For siste gang mitt svar er nei
1: Så ta min hanske bondetamp
og våg ditt liv mot meg i kamp
2: Din utfordring tar jeg i mot
Men si meg nå når du forlot
ditt vett og din forstand
1: Å ti nå gamle mann
Løft ditt svred og be en bønn
til Faderen og til hans Sønn
Du møter snart dem begge to
2: Spar pusten din og fall til ro
Tross hovmod glemmer du vel ei
At utfordringen kom fra deg
1: hvor vil du hen din gamle knekt
2: Men hør – den unge svarer frekt
En verdig ridder som vil sloss,
med unntaket i deg til tross,
vet at kampens våpenart
blir valgt av herren som har svart
1: Så velg ditt våpen Satans bror
2: Vi kjemper alt, mitt valg er ord
1: Duell med ord, nei mange takk
Man kommer ingen vei med snakk
2: Jo, la meg parere ditt blinde stikk
Nå, la meg se – et øyeblikk
Du kalte meg for Satans bror
Meg – en sønn av kristen mor
Og hvor er horn og hvor er hale…
1: Himmel for en sinnsyk tale
Jeg vil sloss på død og liv
Sverd mot sverd og kniv mot kniv
2: Vet du unge tåpe ikke –
skarpe ord kan også stikke
Noen ord jeg selv har brukt,
har jaget kongens menn på flukt
1: Om enn med skarpe ord du slo,
du tappet aldri fiendens blod
2: Ja, la oss si at det er sant
Men fortsatt vil jeg si jeg vant
1: Krangler menn som svake kvinner,
får de ingen ekte vinner
2: Ord er også mannens våpen
Det benektes kun av tåpen
Vise menn med god forstand,
kan sloss med ord for tro og land
1: Det fatter jeg ikke om jeg strever
2: Så er din visdom alt for svever
1: Tør du å gjenta min gode mann
2: jeg har møtt hunder med større forstand
1: Himmel, du gjør meg svimmel og gal
Løft ditt våpen – slutt å tal
2: Hvorfor begynner du nå å skrike
Hvorfor lar du blikket vike
Traff jeg deg – er smerten stor,
du som ikke fryktet ord
1: Nå skal ditt hode hugges av
for alle svertende ord du sa
2: Hvis min frekkhet traff sitt mål,
svar med ord og ikke stål
1: Kun klingende sverd og knyttede never
skal brukes mot den som kaller meg snever
2: Hugg av mitt hode så setter du selv
et punktum for alt jeg har sagt i kveld
Og når du vil rense ditt svertede navn,
vil kanskje mitt fravær være et savn
For om du vil si meg i mot skal du vite
at uten mitt hode så hører jeg lite
1: Javel du skal få min forsvarstale,
du Djevelens bror med horn og hale
2: Ja stikk med ord og ikke med sverd
Du bommet, men det var forsøket verd
1: Spar meg for usle taler om ord
Du lurer meg ikke så lett som du tror
Jeg taler nå, men også jeg lover:
ditt hode skal rulle når talen er over
2: Tiden vil vise, men nå vil jeg høre
om tåpen ordet som sverdet kan føre
1: Ja la meg da starte med det du sa
om at verdige riddere alltid vil la
den de ber til kamp velge våpenets art
2: Det skulle da være soleklart
1: Men selv så vil jeg med sikkerhet si
at en ridder er ikke bundet men fri
til å gjøre hva selv han bestemmer
2: Ja slett ikke verst, men vit at du glemmer
at den slags feighet har dårlig verdi
1: En ridder er verdig så sant han kan ri
2: Der ga du et velrettet støt unge mann,
så fortsett å tal hvis du våger og kan
1: Du hevdet i sted at min visdom er snever,
men bare se selv – jeg puster og lever
Og ingen i dette krigerske land
kan overleve med snever forstand
2: Med feighet og gull kan en spare sitt blod
1: Jeg bar aldri noen av disse to
Kun mot og forstand har jeg med
2: Nei nå må jeg virkelig le
Det fantes også en taler der inne
bak ridderens ytre av hat og sinne
Godt parert, men du glemmer å stikke
Du stanset mitt angrep, men skadet meg ikke
Så skjerp din tunge og gjør deg klar,
for kampen med ord kan fort bli hard
1: Min tale er over, hva mer kan jeg si
For meg er kampen med ord forbi
2: Så seiret jeg altså allikevel
Takk for kampen, - og ha en god kveld
1: Ordkløveri og spissfindig prek
Dette er alvor og slett ingen lek
Ingen kan komme og si de har vunnet,
før fienden er lemlestet, død eller bundet
Personlig så er jeg en handlingens mann,
og dreper min fiende så sant jeg kan
2: Så nå vil du fjerne mitt hode med makt
1: Det var mitt løfte, og sagt er sagt
2: I pakt med loven og ridderens ånd,
skal jeg befri deg løftenes bånd
Jeg var ditt vitne da løftet ble gitt
Med min tillatelse vandrer du fritt
1: Løfte, -tillatelse, -fri eller bundet
Min trang til å drepe har ikke forsvunnet
2: Nå røper du klart hvem du egentlig er;
En simpel morder i ridderens klær,
som drevet av lyst tar uskyldige liv
Uten så mye som snev av motiv
1: Nå er det nok din giftige slange
Mitt beger er fullt og motivene mange
Kun ved drap kan min sjel få fred
Bare ved blod kan rettferdighet skje
I smerte skal du betale din gjeld
Hev ditt sverd og forsvar deg selv
2: Din siste fornuft blir stadig mindre
og kampen lar seg visst ikke forhindre
Se hvor den røde aftensol skinner
1: Kampen kan starte når solen forsvinner
2: Så tvinges jeg da til å heve mitt sverd,
og kjempe som villmann og ikke som lærd
Fornuften jeg søkte erstattes med blod
Min trang til å leve har trosset min tro
For tenkeren blir for en lemlestet mann,
i kampen der styrke fortrenger forstand
Fars testamente
Når jeg blir gammel og syk en gang
så legg meg i fjæra blant blåskjell og tang
La meg gynge i takt med drivved og sand
og dø i fred som en voksen mann
Jeg vil ikke bo i den hvite borg
der luften lukter av smerte og sorg
berøvet min ære og selvrespekt
i hvitkledde herrers varetekt
Jeg vil ikke skyves langs bunnløse ganger
fortapt i en seng og forføyet i slanger
Jeg vil ikke kjempe mot dødens fornuft;
forlenge min smerte i kunstig luft
Selv stråler fra solen blir bleke og stygge
i kampen for livet i borgens skygge
Jeg vil ikke dø isolert fra det sanne
så lov meg at dere vil ta meg til vannet
Og når jeg har reist, la mitt legeme drive
en gave til sjøen, til ære for livet
for alt som kan svømme og krype og fly
vil gi min døde kropp livet på ny
Snart hvirvler jeg rundt i krabbenes dans
Snart glitrer jeg vakkert i sildens glans
Og snart er jeg frihet i måkenes fjær
i følge med vinden langs holmer og skjær
Og om dere ønsker å gå til en grav
så sett en sten ved det åpne hav
der teksten lyder : "Her hviler en mann
i ett med alt i det levende vann"
så legg meg i fjæra blant blåskjell og tang
La meg gynge i takt med drivved og sand
og dø i fred som en voksen mann
Jeg vil ikke bo i den hvite borg
der luften lukter av smerte og sorg
berøvet min ære og selvrespekt
i hvitkledde herrers varetekt
Jeg vil ikke skyves langs bunnløse ganger
fortapt i en seng og forføyet i slanger
Jeg vil ikke kjempe mot dødens fornuft;
forlenge min smerte i kunstig luft
Selv stråler fra solen blir bleke og stygge
i kampen for livet i borgens skygge
Jeg vil ikke dø isolert fra det sanne
så lov meg at dere vil ta meg til vannet
Og når jeg har reist, la mitt legeme drive
en gave til sjøen, til ære for livet
for alt som kan svømme og krype og fly
vil gi min døde kropp livet på ny
Snart hvirvler jeg rundt i krabbenes dans
Snart glitrer jeg vakkert i sildens glans
Og snart er jeg frihet i måkenes fjær
i følge med vinden langs holmer og skjær
Og om dere ønsker å gå til en grav
så sett en sten ved det åpne hav
der teksten lyder : "Her hviler en mann
i ett med alt i det levende vann"
Dikt og dårskap - Forord
Tidlig merket Jon Rune en sterk trang til å tenke (og dessuten å feste disse tankene til papir). Så fort han behersket alfabetet kunne hans samtid glede seg over dikt som "Markmusa" og "Sterke Ole, Vestre vei banan".
Vi har først og fremst valgt fra Jon Runes senere produksjon. Hovedvekten ligger i perioden 1986-87, da han var med i "All Star Lyrics team" som oppstod i bohemmiljøet rundt Nesbru VGS.
Gjennom hans dikt får vi innblikk i undrende tanker om en underfundig verden, f.eks. "Virkeligheten" som reiser store spørsmål ved hele vår tid og vår virkelighetsforståelse.
"Slipp dem ut, de gale tanker" skriver Jon Rune i et annet dikt, og det gjør han virkelig. Så gale er de faktisk at det må et dikt som "Farge TV", en dundrende anklage mot menneskenes ondskap, til for å bringe oss tilbake til denne verden.
Alle illustrasjoner ved Jon Rune.
Vi har først og fremst valgt fra Jon Runes senere produksjon. Hovedvekten ligger i perioden 1986-87, da han var med i "All Star Lyrics team" som oppstod i bohemmiljøet rundt Nesbru VGS.
Gjennom hans dikt får vi innblikk i undrende tanker om en underfundig verden, f.eks. "Virkeligheten" som reiser store spørsmål ved hele vår tid og vår virkelighetsforståelse.
"Slipp dem ut, de gale tanker" skriver Jon Rune i et annet dikt, og det gjør han virkelig. Så gale er de faktisk at det må et dikt som "Farge TV", en dundrende anklage mot menneskenes ondskap, til for å bringe oss tilbake til denne verden.
Alle illustrasjoner ved Jon Rune.
Morgenstund
Vekkerklokkas hese skrik
og bleknet lys i smale bånd
treder fram som kalde lik
entrer rommet hånd i hånd
Fantasi og glade tanker
som her fulgt meg natten lang
byttes ut med lys og stanker -
virkelighetens klagesang
Når jeg trekker dunets kappe
bort i fra min bare kropp
svarer kulden med å rappe
varmen som var samlet opp
I min seng med brede sømmer
Der hvor natten sloss mot dag
levnes kun de slitte drømmer
om et liv i ro og mag
og bleknet lys i smale bånd
treder fram som kalde lik
entrer rommet hånd i hånd
Fantasi og glade tanker
som her fulgt meg natten lang
byttes ut med lys og stanker -
virkelighetens klagesang
Når jeg trekker dunets kappe
bort i fra min bare kropp
svarer kulden med å rappe
varmen som var samlet opp
I min seng med brede sømmer
Der hvor natten sloss mot dag
levnes kun de slitte drømmer
om et liv i ro og mag
Gutter og jenter
Gutter og jenter har aldri vært like
Gutter kan le og jenter kan skrike
Jenter hopper strikk og synger om tall
Gutter kjører trikk og spiller med ball
Jenter har dukker, en høy og en lav
Gutter ringer på og stikker av
Gutter sloss som ville dyr
Jenter er hjemme hos mamma og syr
Gutter tør hive en sten på en buss
Jenter er redde for mus
Gutter kan le og jenter kan skrike
Jenter hopper strikk og synger om tall
Gutter kjører trikk og spiller med ball
Jenter har dukker, en høy og en lav
Gutter ringer på og stikker av
Gutter sloss som ville dyr
Jenter er hjemme hos mamma og syr
Gutter tør hive en sten på en buss
Jenter er redde for mus
Farge-TV
Tynne mennesker med mørke krøller
med øyner som speiler et håp om å leve,
dør av sult og blir drept av bøller
i pene farger på min farge-TV
Jeg synes synd på disse svake små
Jeg ønsker å hjelpe dem - gi dem et smil
men jeg har ikke råd til å hjelpe nå
for jeg sparer penger til bil
Og hvorfor skulle jeg bry meg
Jeg er også drita lei
Jeg skrur av TV'n og går min vei
Giftig gass og sure væsker
slippes ut i massevis
Fisken dør og blomsten visner
på fete trykk i min dagsavis
En demonstrasjon kunne hjulpet
med fakler i tog på en lørdags kveld
Men jeg har ikke tid til å drive med slikt
Jeg har nok med å passe meg selv
Og hvorfor skulle jeg bry meg
Jeg er også drita lei
Jeg skrur av TV'n og går min vei
Land mot land i syke kriger
uskyldige mennesker drukner i blod
Antallet døde soldater stiger
til runde tall på min radio
På TV'n min ser jeg den gale mann
som forpester lufta med tobakk og bil,
som er væpnet til drap for å redde sitt land
som ler av sulten med håvent smil
Du gale som er der på TV hver kveld
Jeg avskyr deg - jeg hater deg
Når du snur deg hit så ser jeg meg selv
da skrur jeg av TV'n og går min vei
med øyner som speiler et håp om å leve,
dør av sult og blir drept av bøller
i pene farger på min farge-TV
Jeg synes synd på disse svake små
Jeg ønsker å hjelpe dem - gi dem et smil
men jeg har ikke råd til å hjelpe nå
for jeg sparer penger til bil
Og hvorfor skulle jeg bry meg
Jeg er også drita lei
Jeg skrur av TV'n og går min vei
Giftig gass og sure væsker
slippes ut i massevis
Fisken dør og blomsten visner
på fete trykk i min dagsavis
En demonstrasjon kunne hjulpet
med fakler i tog på en lørdags kveld
Men jeg har ikke tid til å drive med slikt
Jeg har nok med å passe meg selv
Og hvorfor skulle jeg bry meg
Jeg er også drita lei
Jeg skrur av TV'n og går min vei
Land mot land i syke kriger
uskyldige mennesker drukner i blod
Antallet døde soldater stiger
til runde tall på min radio
På TV'n min ser jeg den gale mann
som forpester lufta med tobakk og bil,
som er væpnet til drap for å redde sitt land
som ler av sulten med håvent smil
Du gale som er der på TV hver kveld
Jeg avskyr deg - jeg hater deg
Når du snur deg hit så ser jeg meg selv
da skrur jeg av TV'n og går min vei
Sult
Jeg og Nils og Per og Pål
vi var så veldig sultne
Vi kokte menneskekjøtt og kål
Du syns nok vi var kultne
Men det var ikke nok med det
hva trodde vel du?
Vi spiste opp med hver vår skje
jura på en ku
Men vi var ikke ferdig nå
du trodde ikke det?
Vi drakk jo opp så fort som så
en flaske gonoré
Du sier at jeg er pervers
og at jeg er et null?
Da har du faktisk ganske rett -
vi åt i meg et hull
vi var så veldig sultne
Vi kokte menneskekjøtt og kål
Du syns nok vi var kultne
Men det var ikke nok med det
hva trodde vel du?
Vi spiste opp med hver vår skje
jura på en ku
Men vi var ikke ferdig nå
du trodde ikke det?
Vi drakk jo opp så fort som så
en flaske gonoré
Du sier at jeg er pervers
og at jeg er et null?
Da har du faktisk ganske rett -
vi åt i meg et hull
At haabe
Det at haabe er saa mangt
saa lengselsfult, saa kjært
Det aa haabe at I og eders
vende og bekjende skal faa
det saa godt, saa godt
Det at troe er saa veldigt,
saa stort, saa forskredkende
Det aa troe at alde de nære
mendeske I vet, skal blie
saa fride, saa glade
Det at øndske er saa bra,
saa lindrende, saa levende
Det aa øndske at alde dyre
og plante skal være saa
gode vende
Jeg er en gammel Academicus
formodentlig en norvagisme
Men studia secundas res
et ego probo minorem ornant
saa blier aldt saa godt
saa lengselsfult, saa kjært
Det aa haabe at I og eders
vende og bekjende skal faa
det saa godt, saa godt
Det at troe er saa veldigt,
saa stort, saa forskredkende
Det aa troe at alde de nære
mendeske I vet, skal blie
saa fride, saa glade
Det at øndske er saa bra,
saa lindrende, saa levende
Det aa øndske at alde dyre
og plante skal være saa
gode vende
Jeg er en gammel Academicus
formodentlig en norvagisme
Men studia secundas res
et ego probo minorem ornant
saa blier aldt saa godt
Fuglen
En fugl
bretter ut sine
gyldne vinger
og glir sakte
over en blodrød
mur
I blant
kan man høre de spisse
dryppene
Noen ganger svakt
og lett
Andre ganger dundrer de
hensynsløst mot muren
og flyter av gårde
som tomme skall på den
evige sjø
*
Hvis du finner dette dikt, på første side i en bok. En pen bok, utgitt av en kjent dikter, i tusenvis av eksemplarer, på fem forskjellige språk, da vet du - like godt som alle andre - at dette er et dikt av beste kvalitet. Skrevet med følelse, med dype meninger, av en ekte dikter.bretter ut sine
gyldne vinger
og glir sakte
over en blodrød
mur
I blant
kan man høre de spisse
dryppene
Noen ganger svakt
og lett
Andre ganger dundrer de
hensynsløst mot muren
og flyter av gårde
som tomme skall på den
evige sjø
*
Hvis du finner dette dikt, på siste side av en utskrevet kladdebok i matte, skrevet av Per, tretten år. Da vet du - like godt som alle andre - at dette er et dikt skrevet av en veslevoksen drittunge, som tror han har skrevet et dikt, like bra som en stor dikter.
Dumme gutt!
Hva vet vel han om ekte dikterkunst?
Årene går
(Festdikt på nyttårsaften 1987)
Årene ruller og går -
jevnt og rytmisk
trekker deg framover - stille, stille
Årene går uten stans -
lager spor der de er,
spor som sprer seg - og raskt viskes ut
Du følger med i årenes rytme -
kan ikke vente bak - kan ikke gå forbi -
bare følge med i den jevne takt
Årene går - fortere og fortere
de hviler ikke
Du blir sliten og trett -
skjønner at ditt mål snart er nådd
Og der med ett - det hele stopper
Årene står stille - helt stille
Du har gjort din jobb, og kan ikke mere gjøre
Rolig glir din båt forbi målstreken
Du trekker årene inn i båten
og glir mot land
Du ble nummer tre av fjorten deltakere -
slett ikke verst
Årene ruller og går -
jevnt og rytmisk
trekker deg framover - stille, stille
Årene går uten stans -
lager spor der de er,
spor som sprer seg - og raskt viskes ut
Du følger med i årenes rytme -
kan ikke vente bak - kan ikke gå forbi -
bare følge med i den jevne takt
Årene går - fortere og fortere
de hviler ikke
Du blir sliten og trett -
skjønner at ditt mål snart er nådd
Og der med ett - det hele stopper
Årene står stille - helt stille
Du har gjort din jobb, og kan ikke mere gjøre
Rolig glir din båt forbi målstreken
Du trekker årene inn i båten
og glir mot land
Du ble nummer tre av fjorten deltakere -
slett ikke verst
Strøtanker
Jeg sitter her på divan og lager en story uten rim eller mening full av tomme ord og åpne meninger men allikevel så jordnært og harmonisk som en fuglesang om våren fri og glad søkende etter noe men hva ja hva i all verden søker en fugl etter jo frihet i lassevis og det får den helt til den dagen en syv år gammel gutt skyter den med en sprettert han har laget selv han synes bare det er gøy å se den vesle skapningen falle død mot bakken han føler ingen sorg eller anger ingen bedrøveligheter og tunge tanker bare en typisk småbarns visshet om at det hele er gøy gøy gøy det jeg vil si er at samfunnet mer og mer preges av disse små brutale barna som tror at rettferdigheten og livet er en sprettert laget av kvistet asp osp lønn eller sisik som kommer i fra skogen den grønne nye og svarte selvfølgelig i gåseøyne eller andre slags øyne ja nesten som på en filurkatt i et av eventyrene til Asbjørnsen og Moe i det nye leksikonet se det selv med dine egne øyne i armert betong og sukker nesten som i et eventyr basert på vill fantasi og frie tanker som i et opprevet puslespill hvor selvfølgelig hver brikke har sin vitale mening med tilværelsen og oppholdet rundt det store svarte hullet som er fylt med muskater og hasselnøtter som i et av de helt nye bladene på markedet nemlig gullfaks og de tjuetusen kaninene som sitter i et bur av ord fra en annen verden så ulik vår men alikevel så lik og virkelighetsnær som Askepott eller Sinderella som hun gjerne kalles på de litt sydligere breddegrader her i vår verden som har oppstått for tre uendeligheter siden i en safaripark i København og det nordligste senteret for asylsøkere og andre som gjerne vil bo være og eksistere på tre vidt forskjellige måter å være på den første er helt lik så kommer den andre som ikke er det og til slutt den tredje av dem alle nemlig vinden huset og barna alle de små som med tiden blir de store og kraftige som ikke lar seg trakasere på noen som helst måte ja slik er livet i gamlebyen og på den andre siden av Nilen
Cella
En mann satt i cella i Drammen
Han hadde faktisk fått AIDS
Så kom barna og madammen
De brukte ikke trappen men heids
Han hadde faktisk fått AIDS
Så kom barna og madammen
De brukte ikke trappen men heids
Pent dikt
Kjør meg bort i blomsterengen
Jeg vil la den søte duften fylle mine lunger
-
som vannet fyller brønnen
Jeg vil kjenne solen varme mine kinn -
som ovnen varmer huset
Kjør meg til havet
Jeg vil se på fiskene som leker i tangen -
som små, uskyldige barn leker i engen
Jeg vil se havet som sender
sine skummende bølger oppover stranden
for så å trekke sitt dundrende teppe tilbake
og slikke sanden ren
Jeg vil kjenne den svale brisen
som kjærtegner håret mitt
bedre enn den vakreste kvinnehånd
Hans kropp er svak, og hans sjel i brann
Men naturen er frisk, hør på meg
Så nyt livet mens du kan, lille mann
før verden går samme vei
Jeg vil la den søte duften fylle mine lunger
-
som vannet fyller brønnen
Jeg vil kjenne solen varme mine kinn -
som ovnen varmer huset
Kjør meg til havet
Jeg vil se på fiskene som leker i tangen -
som små, uskyldige barn leker i engen
Jeg vil se havet som sender
sine skummende bølger oppover stranden
for så å trekke sitt dundrende teppe tilbake
og slikke sanden ren
Jeg vil kjenne den svale brisen
som kjærtegner håret mitt
bedre enn den vakreste kvinnehånd
Hans kropp er svak, og hans sjel i brann
Men naturen er frisk, hør på meg
Så nyt livet mens du kan, lille mann
før verden går samme vei
Galskap
I mitt svarte hjerne-alter
er de gale tankers hav
De blir eldre mens jeg eldes
og de stiller kun et krav:
Slipp dem ut, de gale tanker
Gjør det før de blir for svære
Ellers renner havet over,
og så begynner det å tære
Sunn fornuft og rene tanker
slites ned og renner vekk
og blir spist av råtten galskap
skapt av sjelens mørke flekk
Du kjemper mot det gale
Syke tanker blir til ord
som du samler til en tale
i din slitte lenestol
Med din blyant vil du gjerne
feste tanker fast til alt,
slik at havet i det fjerne
tørker inn og blir til salt
Men du vet det ikke nytter,
tanker samles alt for fort
og de vokser til en jernmur
som lukkes med en port
I mitt svarte hjerne-alter
er de gale tankers mur,
og jeg sitter midt i blant dem
som en hjelpeløs figur
Og muren bare vokser,
jeg kan ikke slippe ut
hvis jeg ser no'n rene tanker
fjerner jeg dem med en klut
er de gale tankers hav
De blir eldre mens jeg eldes
og de stiller kun et krav:
Slipp dem ut, de gale tanker
Gjør det før de blir for svære
Ellers renner havet over,
og så begynner det å tære
Sunn fornuft og rene tanker
slites ned og renner vekk
og blir spist av råtten galskap
skapt av sjelens mørke flekk
Du kjemper mot det gale
Syke tanker blir til ord
som du samler til en tale
i din slitte lenestol
Med din blyant vil du gjerne
feste tanker fast til alt,
slik at havet i det fjerne
tørker inn og blir til salt
Men du vet det ikke nytter,
tanker samles alt for fort
og de vokser til en jernmur
som lukkes med en port
I mitt svarte hjerne-alter
er de gale tankers mur,
og jeg sitter midt i blant dem
som en hjelpeløs figur
Og muren bare vokser,
jeg kan ikke slippe ut
hvis jeg ser no'n rene tanker
fjerner jeg dem med en klut
Poker med djevelen
Jeg spilte poker med djevelen
en dag i januar
Djevelen hadde par i fem
Jeg hadde flush i spar
"Du tapte visst", sa djevelen
Den dritten satt og løy"
Du hadde bare par i fem,
det der var ikke gøy"
Jeg løftet ham med venstre hånd
og sa så tøft som så
"Du ba om det din plageånd,
jeg slår deg gul og blå"
"Hør her du stygge djevel-kropp,
er det sånn du vil ha det"?
"Jeg hogger deg opp
og lager djevel-karbonade"
Men djevelen var tøff han og,
han spyttet ild på meg
"Hvis du slår meg gul og blå
så blir det verst for deg"
"Hvordan da"? spurte jeg
jeg va'kke høy i hatten
"Jo den er grei", sa djevelen
"Jeg dreper deg om natten"
Jeg kastet meg på mine knær
og spurte pent om nåde
Men djevelen var ganske sær,
han spyttet blod og fråde
Men heldigvis så drepte han
meg ikke denne natta
"Javel", tenkte jeg om da'n
Han holdt seg visst på matta
Jeg så ham aldri aldri mer
den stygge djevel-blei
For vi er ikke venner mer
djevelen og jeg.
*
(Video der Jon Rune framfører dette diktet kommer senere)
en dag i januar
Djevelen hadde par i fem
Jeg hadde flush i spar
"Du tapte visst", sa djevelen
Den dritten satt og løy"
Du hadde bare par i fem,
det der var ikke gøy"
Jeg løftet ham med venstre hånd
og sa så tøft som så
"Du ba om det din plageånd,
jeg slår deg gul og blå"
"Hør her du stygge djevel-kropp,
er det sånn du vil ha det"?
"Jeg hogger deg opp
og lager djevel-karbonade"
Men djevelen var tøff han og,
han spyttet ild på meg
"Hvis du slår meg gul og blå
så blir det verst for deg"
"Hvordan da"? spurte jeg
jeg va'kke høy i hatten
"Jo den er grei", sa djevelen
"Jeg dreper deg om natten"
Jeg kastet meg på mine knær
og spurte pent om nåde
Men djevelen var ganske sær,
han spyttet blod og fråde
Men heldigvis så drepte han
meg ikke denne natta
"Javel", tenkte jeg om da'n
Han holdt seg visst på matta
Jeg så ham aldri aldri mer
den stygge djevel-blei
For vi er ikke venner mer
djevelen og jeg.
*
(Video der Jon Rune framfører dette diktet kommer senere)
Virkeligheten
Livets bok
Mitt liv - mitt liv er en bok
med et ukjent antall sider
I denne har jeg skrevet
i uminnelige tider
Mine tankers dype indre
er pennen som former livet
Alle normer og krav er linjer
på hvilke jeg må skrive
Jeg skriver meningsløse intriger
med evigvarende blekk
Det jeg skrev ned i går
kan aldri viskes vekk
Her går jeg på livets scene
hvor bleke statister glir forbi
De offres kun noen linjer -
forsvinner og glemmes til evig tid
Skjønt enkelte setter dype spor -
alle de mennesker jeg kjenner
De innehar enkelte små roller
mine fiender - mine venner
Land og byer, skoger og fjell
er malte kulisser og tynne plater
Først når jeg opplever stedene selv
formes skoger og smale gater
Historie og gammel fortid -
akter skrevet før jeg ble født
Med tusner av skapende roller
spilt av mennesker jeg aldri har møtt
Min bok som rommer alt dette
Den bok som har fulgt meg i fra jeg var gutt
Den senkes ned med meg i graven
den dagen da livet tar slutt
med et ukjent antall sider
I denne har jeg skrevet
i uminnelige tider
Mine tankers dype indre
er pennen som former livet
Alle normer og krav er linjer
på hvilke jeg må skrive
Jeg skriver meningsløse intriger
med evigvarende blekk
Det jeg skrev ned i går
kan aldri viskes vekk
Her går jeg på livets scene
hvor bleke statister glir forbi
De offres kun noen linjer -
forsvinner og glemmes til evig tid
Skjønt enkelte setter dype spor -
alle de mennesker jeg kjenner
De innehar enkelte små roller
mine fiender - mine venner
Land og byer, skoger og fjell
er malte kulisser og tynne plater
Først når jeg opplever stedene selv
formes skoger og smale gater
Historie og gammel fortid -
akter skrevet før jeg ble født
Med tusner av skapende roller
spilt av mennesker jeg aldri har møtt
Min bok som rommer alt dette
Den bok som har fulgt meg i fra jeg var gutt
Den senkes ned med meg i graven
den dagen da livet tar slutt
Abonner på:
Innlegg (Atom)