En duell i aftensolen
fra samlingen Rim & retorikk, 1992
1: Den unge ridderen
2: Den gamle bonden1: Aftensolens stråler spiller
på en gamling kledd i filler.
Se, han står på denne sti, -
hindrer dem som vil forbi
Hvem er du som tør å sperre
Veien for en travel herre
2: Kun en gammel, fattig mannsom kommer i fra bondestandJeg stanset bare for å sepå solen som forsvinner nedOg om du vil passere,skal jeg ikke protestereStien er da bred nok den,for begge oss og flere mennMen hvem er du som uten grunnhar avbrutt denne aftenstund1: Jeg er ridder av ånd og yrke
Tror på Gud og egen styrke
Som du ser, - og til ditt hell,
ferdes jeg uten min hest i kveld
Hadde jeg kommet i full galopp,
red jeg senk din gamle kropp
Nå vil jeg nøye meg med å si;
Kom deg vekk, jeg skal forbi
2: Her er stadig plass for mangeIntet mer kan du forlangeSlik en streben etter maktmøtes kun med min forakt1: Vik nå, før jeg slår deg ned
2: Å la meg nå få stå i fred1: Flytt deg før jeg skader deg
2: For siste gang mitt svar er nei1: Så ta min hanske bondetamp
og våg ditt liv mot meg i kamp
2: Din utfordring tar jeg i motMen si meg nå når du forlotditt vett og din forstand1: Å ti nå gamle mann
Løft ditt svred og be en bønn
til Faderen og til hans Sønn
Du møter snart dem begge to
2: Spar pusten din og fall til roTross hovmod glemmer du vel eiAt utfordringen kom fra deg1: hvor vil du hen din gamle knekt
2: Men hør – den unge svarer frektEn verdig ridder som vil sloss,med unntaket i deg til tross,vet at kampens våpenartblir valgt av herren som har svart1: Så velg ditt våpen Satans bror
2: Vi kjemper alt, mitt valg er ord1: Duell med ord, nei mange takk
Man kommer ingen vei med snakk
2: Jo, la meg parere ditt blinde stikkNå, la meg se – et øyeblikkDu kalte meg for Satans brorMeg – en sønn av kristen morOg hvor er horn og hvor er hale…1: Himmel for en sinnsyk tale
Jeg vil sloss på død og liv
Sverd mot sverd og kniv mot kniv
2: Vet du unge tåpe ikke –skarpe ord kan også stikkeNoen ord jeg selv har brukt,har jaget kongens menn på flukt1: Om enn med skarpe ord du slo,
du tappet aldri fiendens blod
2: Ja, la oss si at det er santMen fortsatt vil jeg si jeg vant1: Krangler menn som svake kvinner,
får de ingen ekte vinner
2: Ord er også mannens våpenDet benektes kun av tåpenVise menn med god forstand,kan sloss med ord for tro og land1: Det fatter jeg ikke om jeg strever
2: Så er din visdom alt for svever1: Tør du å gjenta min gode mann
2: jeg har møtt hunder med større forstand1: Himmel, du gjør meg svimmel og gal
Løft ditt våpen – slutt å tal
2: Hvorfor begynner du nå å skrikeHvorfor lar du blikket vikeTraff jeg deg – er smerten stor,du som ikke fryktet ord1: Nå skal ditt hode hugges av
for alle svertende ord du sa
2: Hvis min frekkhet traff sitt mål,svar med ord og ikke stål1: Kun klingende sverd og knyttede never
skal brukes mot den som kaller meg snever
2: Hugg av mitt hode så setter du selvet punktum for alt jeg har sagt i kveldOg når du vil rense ditt svertede navn,vil kanskje mitt fravær være et savnFor om du vil si meg i mot skal du viteat uten mitt hode så hører jeg lite1: Javel du skal få min forsvarstale,
du Djevelens bror med horn og hale
2: Ja stikk med ord og ikke med sverdDu bommet, men det var forsøket verd1: Spar meg for usle taler om ord
Du lurer meg ikke så lett som du tror
Jeg taler nå, men også jeg lover:
ditt hode skal rulle når talen er over
2: Tiden vil vise, men nå vil jeg høreom tåpen ordet som sverdet kan føre1: Ja la meg da starte med det du sa
om at verdige riddere alltid vil la
den de ber til kamp velge våpenets art
2: Det skulle da være soleklart1: Men selv så vil jeg med sikkerhet si
at en ridder er ikke bundet men fri
til å gjøre hva selv han bestemmer
2: Ja slett ikke verst, men vit at du glemmerat den slags feighet har dårlig verdi1: En ridder er verdig så sant han kan ri
2: Der ga du et velrettet støt unge mann,så fortsett å tal hvis du våger og kan1: Du hevdet i sted at min visdom er snever,
men bare se selv – jeg puster og lever
Og ingen i dette krigerske land
kan overleve med snever forstand
2: Med feighet og gull kan en spare sitt blod1: Jeg bar aldri noen av disse to
Kun mot og forstand har jeg med
2: Nei nå må jeg virkelig leDet fantes også en taler der innebak ridderens ytre av hat og sinneGodt parert, men du glemmer å stikkeDu stanset mitt angrep, men skadet meg ikkeSå skjerp din tunge og gjør deg klar,for kampen med ord kan fort bli hard1: Min tale er over, hva mer kan jeg si
For meg er kampen med ord forbi
2: Så seiret jeg altså allikevelTakk for kampen, - og ha en god kveld1: Ordkløveri og spissfindig prek
Dette er alvor og slett ingen lek
Ingen kan komme og si de har vunnet,
før fienden er lemlestet, død eller bundet
Personlig så er jeg en handlingens mann,
og dreper min fiende så sant jeg kan
2: Så nå vil du fjerne mitt hode med makt1: Det var mitt løfte, og sagt er sagt
2: I pakt med loven og ridderens ånd,skal jeg befri deg løftenes båndJeg var ditt vitne da løftet ble gittMed min tillatelse vandrer du fritt1: Løfte, -tillatelse, -fri eller bundet
Min trang til å drepe har ikke forsvunnet
2: Nå røper du klart hvem du egentlig er;En simpel morder i ridderens klær,som drevet av lyst tar uskyldige livUten så mye som snev av motiv1: Nå er det nok din giftige slange
Mitt beger er fullt og motivene mange
Kun ved drap kan min sjel få fred
Bare ved blod kan rettferdighet skje
I smerte skal du betale din gjeld
Hev ditt sverd og forsvar deg selv
2: Din siste fornuft blir stadig mindreog kampen lar seg visst ikke forhindreSe hvor den røde aftensol skinner1: Kampen kan starte når solen forsvinner
2: Så tvinges jeg da til å heve mitt sverd,og kjempe som villmann og ikke som lærdFornuften jeg søkte erstattes med blodMin trang til å leve har trosset min troFor tenkeren blir for en lemlestet mann,i kampen der styrke fortrenger forstand